Den siste uka har det vært svært harde kamper i delstaten Shan nord i Myanmar. Ifølge lokale medier er titusener sivile drevet på flukt, mange har krysset grensa til Kina.
Kampene mellom den burmesiske hæren og geriljasoldater fra den etniske minoritetsgruppen Kokang - Myanmar National Democratic Alliance Army(MNDAA) og deres allierte - eskalerte i området rundt byen Laukkai før helgen .
Den burmesiske hæren, Tatmadaw, skal ha sendtforsterkninger til området ogbrukte kamphelikoptreogjagerflyunder angrepene. Ifølge Irrawaddy erbyen Laukkai nå helt tom for mennesker.
Tidskriftet har snakket med en talspersonforTa'ang National Liberation Army(TNLA), som kjemper sammen med Kokang-geriljaen. Han sier intensiveringen av borgerkrigen i Shan har skapt en farlig og kaotisk situasjon der flere titalls sivile og et tilsvarende antall geriljasoldater er drept de siste dagene. I tillegg melder statlige medier at minst 47 burmesiske soldater også har mistet livet i de harde kampene.
Mange frykter situasjonen nå kan ødelegge hele fredsprosessen i det tidligere militærdiktaturet.
Dramatisk. Kan eskalere
– Det er et av de største militære sammenstøtene de siste fire årene, hvor medlemmer av den etniske alliansen som er part i fredsforhandlingene, er trukket inn. Det er naturligvis dramatisk. Kampene med Kokanghæren kommer på et tidspunkt hvor forhandlingene virker fastlåst. Selv om denne etniske hærgruppen har en broket fortid, kan vi stå overfor en eksalering dersom Palaung- og Kachinhæren involveres, noe som øker faren for totalhavari i forhandlingene, sier Audun Aagre til Bistandsaktuelt.
Lederen i Den norske Burmakomité tror regjeringshæren forventer moderate internasjonale reaksjoner etter siste ukes krigføring.
– Offensiven nå kommer etter angrepet på Kachin Independence Army (KIA) i oktober, som var enda mer alvorlig. I verste fall vil dette eskalere konflikten i nord. For det internasjonale samfunnet er det nå viktig å rette blikket på regjeringshæren, og ikke bare analysere situasjonen utfra regjeringens intensjoner, sier Aagre.
Han presiserer at Burmakomitéen ikke jobber konkret med fredsforhandlingene, men at organisasjonen følger prosessen svært tett. Norge har de siste årene gått i bresjen for å støtte opp om reformene i Myanmar, og på en rekke områder bidratt med konkret støtte til utviklingen. En sentral del av den norske bistanden har gått til å støtte fredsprosessen.
– Kan Norge fortsette støtten til en fredsprosess i et land der hæren samtidig fører krig mot deler av egen befolkning?
– Dersom Tatmadaw opererer stikk i strid med signalene Myanmars regjering sender, er det klart at den internasjonale modellen for fredsprosessen bør revideres. Regjeringen og hæren har opererert med to ansikter gjennom hele prosessen, mens det internasjonale samfunnet har festet blikket på regjeringen retorikk. I Kachin-staten har tatmadaw påfallende ofte gått til offensiv før, under eller etter forhandlingsmøter, som skaper en beretttghet tvil om hæren ønsker fred. Ikke minst i Kachin-staten hvor miltæret har betydelige økonomiske interesser.
« Støtten til fredsprosessen er en del av løsningen, men den er dessverre også en del av problemet» - Audun Aagre, Burmakomitéen
– I 2012 lovte Thein Sein at militæret ville avstå fra militære offensiver, omtrent samtidig som militæret gikk til en massiv offensiv på hovedkvarteret til Kachin Independence Army. Etter min mening bør det internasjonale samfunnet se like mye på hva regjeringsstyrkene gjør, som hva presidentkontoret og Myanmar Peace Center, regjeringens fredssenter sier. Den internasjonale støtten til fredsprosessen er for all del en del av løsningen, men den er dessverre også en del av problemet.
– Burde Norge signalisere til burmesiske myndigheter at slike krigshandlinger som vi nå ser er uholdbare?
– Det norske engasjmentet i fredsprosessen i Burma har handlet om å understøtte dialogen mellom partene, og samtidig forsøke å stå utenfor, med et håp om at partene selv skal komme i mål. Det er mye fint i denne tanken, men hovedproblemet er skjevhet i maktforholdet mellom Tatmadaw og de etniske hærstyrkene. Når man har en svak og en sterk part i en konflikt, bør det internasjonale samfunnet bidra med balanse, i stedet for å understøtte den sterke partens strategi. Jeg er redd den internasjonale fredsstøtten bærer preg av sviktende analyser om militærets autonome rolle. Når grunnloven gir militæret utstrakte fullmakter er det ikke nok å måle etter regjeringens intensjoner.
– Vil fortsette arbeidet
Bistandsaktuelt har over flere dager forsøkt å få utenriksminister Børge Brende i tale om de menneskelige lidelsene og opptrappingen av regjeringshærens aktiviteter nord i Myanmar. Det har vi ikke lykkes med: I stedet har statssekretær Bård Glad Pedersen svart skriftlig på våre spørsmål. Han skriver at regjeringen nå er dypt bekymret for de sivile som rammes av kampene i Kachin og det nordlige Shan.
– Norge oppfordrer alle parter i konflikten til å beskytte sivilbefolkningen. Situasjonen i Myanmar er kompleks og forhandlingene mellom de berørte parter er også meget krevende. Pågående kamphandlinger gjør det mer utfordrende å bevege fredsprosessen i riktig retning.
-
Reportasje: Det norske fredsengasjementet i Myanmar
– Kan Norge fortsette å støtte fredsprosessen, når myndighetene i Myanmar samtidig fører krig mot deler av egen befolkning?
– At det pågår væpnet konflikt, vitner om hvor viktig det er å få til en nasjonal våpenhvileavtale og fredsavtale. Norge vil fortsette arbeidet med å støtte fredsprosessen, samtidig som vi har klare forventninger til alle parter. De langvarige væpnede konfliktene må løses gjennom en inkluderende politisk dialog, ikke med våpen, sier Glad Pedersen.
Han poengterer at Myanmar har oppnådd politiske fremskritt i løpet av de siste fire årene, og at det er viktig at partene klarer å bygge videre på den betydelige innsatsen de har bidratt med.
– Hva vil norske myndigheter si til Thein Sein og hans regjering når det nå kommer frem at disse nye kampene har drevet titusener på flukt fra sine hjem?
– Vi gjentar vår dype bekymring for den væpnede konflikten og konsekvensene for de sivile, og oppfordrer alle partene til å beskytte sivilbefolkningen, sier statssekretæren.
- M istet troen
De fleste av de væpnede gruppene i Myanmar har nå undertegnet våpenhvileavtaler med landets myndigheter, men den pågående konflikten mellom Myanmars hær og Kachin Independence Organization (KIO) og deres allierte nord i landet har forverret den humanitære krisen det siste året. En 17 år lang våpenhvile mellom KIO og myndighetene brøt sammen i 2011, etter at alle forsøk på å organisere et politisk parti for Kachin ble blokkert foran valget i 2010.
Siden da har KIOs væpnede fløy Kachin Independence Army (KIA) og deres allierte i delstaten Kachin og Shan vært i regelmessige kamper med Tatmadaw. Kampen handler i stor grad om naturressurser, og da våpenhvilen ble undertegnet i 1994 var dèt med løfter om en større grad av medbestemmelse for kachinerne. Det skjedde ikke, hevder KIO - og derfor er kachinernes organisasjon nå skeptiske til å skrive under en ny våpenhvile, uten politiske forpliktelser
« Må ikke undervurdere militærets rolle og interesser» - Audun Aagre, Burmakomitéen
Etter nesten fire år i krig, nyter KIO og KIA fortsatt stor støtte i befolkningen lokalt, og det er denne konflikten med de underliggende spørsmål om rettigheter som den siste uka har spredd seg videre innover i Shan-delstaten, og som tydeliggjør hvor skjør freden i Myanmar er. Ikke bare har krigen forårsaket død og flyktningestrømmer, men den truer også fred og sikkerhet i resten av landet; en sikkerhet som er helt vesentlig for at utviklingen i Myanmar virkelig kan starte. Så hva sier konfliktene om myndighetenes vilje til reform og reell forandring for alle i Myanmar?
– Offensiven sier med all mulig tydelighet at man ikke på noe tidspunkt skal undervurdere militærets rolle og interesser, i fred, demokratisering og økonomi, og at man må vurdere militærets offensiver på slagmarken, og deres manglende vilje til demokratisering i lys av dette. Jeg kjenner ingen som mener fredsprosessen i Burma vil være linjær og uproblematisk, men det er nå en reell fare for havari, og hæren har gått langt høyere på banen med krav som er uakseptable for den etniske siden. Tatmadaw må nå vise at de faktisk ønsker fred, sier Audun Aagre i Burmakomitéen:
– Samtidig håper jeg det internasjonale samfunnet bruker erfaringene så langt til en grundig gjennomgang av sitt engasjement. Det internasjonale oppsettet for fredsprosessen er ubalansert. Gun Maw, en av ledene i KIA, fortalte meg at han faktisk hadde foretrukket at den internasjonale fredsstøtten ble lagt inn i statsbudsjettet, så man ihvertfall fikk litt transparens. Det er ganske sterke ord fra en som er i krig med regjeringshæren. Jeg er redd mange etniske hærgrupper har mistet troen på at det internasjonale samfunnet, inkludert Norge, tar dem på alvor.
Fortsatt militært styre?
I mer enn seksti år har Myanmar vært preget av etniske konflikter, politiske motsetninger og et svært brutalt militærregime. Det har gjort at landet har en usedvanlig underutviklet økonomi, lovverk og politiske strukturer, og enorm fattigdom. Men de siste årene har likevel en oppsiktsvekkende demokratiseringsprosess funnet sted. En prosess der blant annet Norge nå har engasjert seg, med innsats for demokrati og menneskerettigheter, miljø og klima, samt å inneha en liten rolle i den pågående fredsprosessen.
Thein Sein kommenterte i går for første gang opptrappingen av borgerkrigen nord i landet. Da presidenten besøkte skadde Tatmadaw-soldater på et militærsykehus sammen med hærsjef Min Aung Hlaing i byen Pyin Oo Lvin, uttalte Thein Sein Ifølge den regjeringstro avisa the Global New Light of Myanmar at regjeringshæren ikke vil gi fra seg en eneste bit av landet. (Saken fortsetter under faksimilen av dagens utgave av avisa ).
Det er ikke mangelen på ressurser som er problemet i Myanmar, men fordelingen av dem og hvordan disse ressursene er forvaltet de siste 50 årene. Det er bakteppet under fredsforhandlingene mellom regjeringen og de ulike etniske gruppene, og det er bakteppet når det burmesiske folk skal velge sine neste ledere senere i år.
Spekulasjonene florerer nå rundt hvem som skal og kan bli landets neste president. I forrige uke ble det klart at Myanmars sittende president Thein Sein åpner for at det skal holdes en folkeavstemning om endringer i landets grunnlov. Det er imidlertidig uklart hvilke endringer det skal stemmes over. NLD-leder Aung San Suu Kyi har jobbet hardt for å få endret grunnloven som blant annet inneholder en klausul, paragraf 59F, som hindrer burmesere som er eller har vært gift med en utenlandsk statsborger å stille som presidentkandidat i landet. Mange hevder denne paragrafen er skrevet utelukkende for å hindre at Suu Kyi kan bli president.
Dagens grunnlov sikrer dessuten militæret 25 prosent av plassene i nasjonalforsamlingen, i tillegg kreves det over 75 prosents flertall for å endre grunnloven. Det betyr i praksis at militæret har vetorett mot grunnlovsendringer, og det er usikkert hvordan en eventuell folkeavstmning vil påvirke dette. De militæres sterke posisjon i Myanmar ble også poengtert i et intervju med senior-general Min Aung Hlaing nå i helgen.
Hærsjefen sannsynlig kandidat
Da tidskriftet Flower News Journal spurte den øverste sjefen for Myanmars væpnede styrker om han selv vil forsøke å bli landets neste president, avfeide senior-generalen spørsmålet og sa at han var mer opptatt av å oppgradere kamp-evnen til sine tropper:
– Jeg må gjøre mye for å forbedre kvaliteten på våre soldater. Tidene forandrer seg. Vi oppgraderer og moderniserer hæren sektor etter sektor, for å være i stand til å henge med i utviklingen, sa Min Aung Hlaing til tidskriftet.
Senior-generalens uttalelser kommer altså samtidig som den burmesiske hæren og luftforsvaret har brukt den siste uken i harde kamper nord i landet. Vi spør PRIO-forsker Marte Nilsen hva hun tenker om spekulasjonene rundt Min Aung Hlaings president-kandidatur.
«Grunnloven setter klare begrensninger for det demokratiske spillerommet» - Marte Nilsen, Prio-forsker
– Min Aung Hlaing er en sannsynlig kandidat til å bli nominert av de militært utnevnte parlamentarikerne. Disse utgjør 25 prosent av parlamentet og har stor makt i utnevnelsen av Myanmars neste president. Grunnloven setter klare begrensninger for det demokratiske spillerommet, men militæret alene kan ikke diktere hvem som blir president. NLD kommer til å gjøre det svært godt i valget, og selv om Aung San Suu Kyi selv ikke kvalifiserer til presidentskapet vil hun ha stor innflytelse over valget av president. Foreløpig ser det ikke ut til at Min Aung Hlaing har hennes støtte, sier Nilsen.
Forskeren ved fredsforskningsinstituttet i Oslo tror ikke intensiveringen av borgerkrigen nord i landet vil få noen direkte betydning for valget nasjonalt, men påpeker at det kan få betydning for hvorvidt valget vil bli gjennomført i konfliktområdene:
– Blir valget avlyst i disse områdene er det problematisk - først og fremst med tanke på fremtiden for fredsprosessen.
Bakenforliggende årsaker
– Er den militære offensiven et skår i fredsprosessen og da også for hele reformprosessen?
– En hver militær konfrontasjon bidrar til økt mistillit mellom partene og kamphandlingene den siste uken viser at partene ennå står langt unna hverandre. Konflikten tydeliggjør hvor viktig det er å komme i gang med en politisk prosess som adresserer de bakenforliggende årsakene til krigen, sier Nilsen og trekker frem grunnlovsendringer, desentralisering, maktfordeling, kulturelle og religiøse rettigheter for etniske minoriteter og økonomisk omfordeling som gavner en langt større del av befolkningen enn i dag, som de viktigste momentene.
– Men kan Norge fortsette å støtte myndighetenes reformprosjekt, samtidig som man overser militærets angrep og overgrep mot sivile?
– Norske myndigheter har nær kontakt med myndighetene i Myanmar og det er viktig å være tydelige på at også hæren må imøtekomme etniske væpnede grupper om det skal være håp om fred. Et av hovedproblemene her er at hæren har hjemmel i grunnloven for utstrakt maktbruk i disse områdene mot det den måtte oppfatte som trusler mot nasjonal sikkerhet. Grunnlovsendringer vil være en sentral del av fredsprosessen fremover og derfor er det også viktig at forhandlingene ikke bryter sammen.
