– Vi har slitt med nedtrappingen det siste året. Problemet er at ingen i Utenriksdepartementet har klart å begrunne nedtrappingen av denne ordningen. Det er ikke penger til Kongo fra denne ordningen i år, sier Tore Gullaksen, daglig leder i organisasjonen JOIN good forces. Tidligere har flere av deres prosjekter for hjelp til voldtatte kvinner, bevisstgjøring av menn og re-integrering av barnesoldater blitt finansiert med overgangsbistand.
Det siste året har FN og regjeringen i DR Kongo nedkjempet flere opprørsgrupper. Flere tusen barnesoldater er blitt frigitt, men uten at FN har hatt tilstrekkelig med rehabiliteringsprogrammer å tilby de traumatiserte barna.
Pinsemenighetenes Ytre misjon (PYM) har også måtte trappe ned innsatsen for barnesoldater og mot seksualisert vold fordi pengene til dette arbeidet tradisjonelt har vært hentet fra denne budsjettposten.
Mens det i 2008 ble brukt 685 millioner kroner på overgangsbistand (kalt GAP-midler) er det i år bare satt av 239 millioner kroner. Dette er 23 millioner mer enn i fjor. Toppåret for denne formen for bistand var i 2005 da det ble bruk en milliard kroner. Ordningen ble lansert i 2002 av daværende utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson (KrF). Samtidig har Norge trappet opp den humanitære bistanden dramatisk det siste året.
Avviser
Utenriksdepartementet avviser likevel påstanden om at det er ikke overgangsbistand til DR Kongo i år, og mener andre budsjettposter dekker denne type bistand. Somalia, som tidligere mottok overgangsmidler, har de siste tre årene fått bistand over budsjettposten «regionbevilgning Afrika» – en post som ble redusert i år.
Overgangsbistand brukes i situasjoner der den akutte krise- og nødssituasjonen er over, men hvor befolkningen ennå ikke kan hjelpe seg selv. Det er fleksibelt virkemiddel som hurtig kan anvendes etter voldelige konflikter og naturkatastrofer, og bygge bro mellom humanitær hjelp og langsiktig gjenoppbygging, ifølge Utenriksdepartementets egen beskrivelse
Uten begrunnelse
Norsk Folkehjelp har hatt en mindre endringer i mottatt støtte
– Selv om vi har fått noe reduksjon i vår Gap-støtte, har vi ikke mottatt noen tydelig begrunnelse for dette. Prinsipielt mener vi at bevilgningen til overgangsbistand (post 162) bør økes for å bidra til å fremme deltakelse og demokratisering. Dette er særlig viktig i land med svak myndighetsstruktur der vi ser at behovene for gjenoppbygging etter krig og konflikt fortsatt er store, sier utenlandssjef Kathrine Raadim.
Kirkens Nødhjelp har ikke fått avslag på søknader som går på denne posten i budsjettet, men vet at de framover vil trenge slike penger for å arbeide med gjenoppbygning og stabilitet i land der de nå arbeider med katastrofer.
Vil trenge støtte
– Det er svært uheldig hvis overgangsbistanden nå ikke øker. Verdens humanitære situasjon er prekær og vi må ikke svikte disse landene i gjenoppbyggingen. Særlig for sårbare land med svak myndighetsstruktur er dette avgjørende. Land som Syria og Sør-Sudan trenger enorm støtte også etter at krigshandlingene er over, ellers vil deres innbyggere aldri få muligheten til å gjenreise sine liv igjen begynne på skolen og få helsetjenester. Landet vil da også fortsatt være utsatt for nye krigshandlinger og konflikt, sier utviklingspolitisk leder i Kirkens Nødhjelp, Wenche Fone.
I sin utenrikspolitiske redegjørelse i begynnelsen av mars sa utenriksminister Bjørge Brende at «Vi må styrke samspillet mellom humanitær og langsiktig utviklingsinnsats. Utviklingsaktører må tidligere inn i kriser for å sikre utvikling, bærekraft og en fremtid for befolkningen utover det livreddende arbeidet.»
Men budsjettposten som tidligere ble brukt til dette er skåret kraftig de seneste årene.