Bistandshistorien er en komplisert blanding av håpefull altruisme og en vanskelig virkelighet. Og utviklingshjelp blir ofte svartmalt som sløsing med penger til korrupte regimer. Mange kan derfor lure på om bistand i det hele tatt virker.
Men fakta viser at det kan og bør legges til rette for et mer optimistisk syn på internasjonalt utviklingssamarbeid, mener en av initiativtagerne bak «What Works».
– Det er ikke bare media som har fokus på det «vanskelige utviklingsarbeidet» og alt som ikke fungerer innen bistanden. Også akademia har en utfordring her, sier Dan Banik til Bistandsaktuelt.
– Bare slik kan vi bli bedre
Han er forskningsleder og førsteamanuensis ved Senter for utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo; gjesteprofessor ved Stanford University og ved China Agricultural University. Banik poengterer at forskere er trent på å være uavhengige og kritiske, og at det er en naturlig del av forskningen at man dykker inn i problemstillinger for å tydeliggjøre hva som kan bli bedre:
– Men det er samtidig viktig å også vie tid til det som er lovende prosjekter i utviklingsarbeidet. Det er viktig med en balanse - for om man bare snakker om det som ikke fungerer, kan man miste håpet. Vi må være klar over de enorme globale utfordringene vi har i dag, men samtidig se på hva som fungerer og hvorfor det fungerer. Bare slik kan vi bli bedre, sier Banik:
– Og med What Works-kurset vil vi fokusere på det som fungerer også - det betyr ikke at alt det som er vanskelige i utviklingsarbeid ikke er viktig, og disse perspektivene skal være en del av diskursen - men vi trenger samtidig bedre kunnskap om det som virker innen bistandsarbeidet.
Gjennom gratis forelesninger på nett kan alle nå lære mer om internasjonalt bistandsarbeid, om oppturer og nedturer; med eksempler på suksess-historier som har gjort livene bedre for mennesker i fattige land og som har bidratt til generell samfunnsmessig fremgang.
I løpet av det seks uker lange kurset vil forskere fra Universitetet i Oslo, Stanford University, University of Malawi og China Agricultural University belyse flere lovende prosjekter fra offentlig helse, landbruk og politiske og økonomiske utviklingsprogrammer - og hvorfor de kan karakteriseres som lovende.
Som «student» vil man bli utstyrt med en verktøykasse for å undersøke bistandssatsinger kritisk, og lære hvordan vellykkede utviklingsstrategier kan bli brukt i en rekke internasjonale sammenhenger.Blant forelesrne finner vi blant annet Stanfords Francis Fukuyama og Larry Diamond; tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland; og fagekspertise fra Norad - Direktoratet for utviklingssamarbeid. Deltagerne på kurset vil også kunne dele ideer med andre elever rundt om i verden.
– Begynnelsen på et globalt nettsamfunn
For to år siden startet Banik et kurs om hva som virker i bistanden for sine studenter på Blindern; i arbeidet med det, skjønte han at det fantes lite undervisning og materiell om de positive effektene av utviklingssamarbeid. Også på verdensbasis.
– Da hadde jeg 26 studenter. Det er utrolig gøy å se at så mange nå har meldt seg på; 5300 «studenter» fra hele verden, og det er veldig spennende med den geografiske spredningen vi nå får.
– Vi håper dette kan bli en global bevegelse som fortsetter etter kursets slutt, der de som engasjerer seg kan dele kunnskap og erfaringer. Dette skal bli et engasjerende miljø der deltagerne føler at de ser og lærer, men også selv blir hørt. Dette er bare begynnelsen; begynnelsen på et globalt nettsamfunn som engasjerer seg i positivt og lovende utviklingsarbeid, sier Banik
– Du sier «lovende prosjekter». Men finnes det perfekte utviklingsprosjektet; det man kan kalle en suksess?
– Man kan ikke bruke suksess som et kriterie, for det vil avhenge av hvem du spør - hvilket svar du får. Derfor vokter vi oss for det. Vi bruker heller begrepet «lovende». Lovende utviklingsprosjekter finnes det mange av, og det er bare å melde deg på kurset for å få en god forståelse av hvorfor disse var vellykkede, sier Banik.
- Her kan du melde deg på kurset. Følg også oppdateringer på «What Works» facebook-side.
