En liten gutt hjelper til med å rydde opp etter at et tankskip lekket ut enorme mengder olje i nasjonalparken Sundarbans, Bangladesh. Et stort kullkraftverk skal bygges her. Oljefondet har solgt sine investeringer i prosjektet. Foto: Zyed Zakir Hossain, Greenpeace

Kullkraftverk kan bli stoppet

Oljefondet har solgt aksjer verdt 423 millioner kroner i et selskap som vil bygge et gigantisk kullkraftverk nær verdens største mangroveskog. Håpet om at utbyggingen kan stoppes stiger.

Ved kysten til Bengalbukta i Bangladesh ligger verdens største mangroveskog, Sundarbans. 14 kilometer fra dette unike våtmarksområdet planlegges det 1320 mega watt store Rampal-kullkraftverket. Bangladesh trenger desperat elektrisk kraft.

Et sterkt signal

- At verdens største statlige fond har trukket sine investeringer ut av selskaper som driver med kull er et sterkt signal både til markedet og til utbyggere. Dette vil gjøre en stor og viktig forskjell, og avgjørelsen er blitt lagt merke til, sier pressetalskvinne Melanie Mattauch i den internasjonale klimaorganisasjonen 350.org. Organisasjonen prøver å hindre at Rampal-kraftverket blir realisert. 3. desember 2014 offentliggjorde Etikkrådet tilrådingen om at det indiske selskapet National Thermal Power Co Ltd (NTPC) burde kastes ut av Statens Pensjonsfond Utland (Oljefondet) på grunn av faren for alvorlig miljøskade. 1. januar 2015 ble aksjene solgt av Oljefondet selv uten at Finansdepartementet tok noen beslutning om utelukkelse i saken.

I Bangladesh har det vært enorm motstand fra aktivister og lokalbefolkning mot planene. Det har vært flere store demonstrasjoner, den største til nå var en marsj over fem dager fra hovedstaden Dhaka til nasjonalparken. 20 000 mennesker deltok. Miljøvernorganisasjoner har også gått rettens veg for å prøve å stoppe planene. 50 prosent av kraften som skal produseres skal gå til nabolandet India, mens Bangladesh må ta miljøkostnadene. Miljøbevegelsen i landet peker på at et lignede planlagt kraftprosjekt med NTPC og det statlige kraftselskapet Bangladesh i delstaten Chattisgarh i India ble skrinlagt. Etikkrådets beslutning kan gi motstanderne av Rampal-prosjektet god drahjelp, skriver den britiske avisa The Guardian. Menneskerettighets-advokat og leder av Bangladeshs nasjonale komité mot Rampal-utbyggingen, Sultana Kamal, var ikke tilgjengelig for kommentar, men hun har i flere intervjuer uttrykt stor tilfredshet over etikkrådets tilråding og at Oljefondet er ute av selskapet. Oljefondet hadde en eierpost på rundt 0,36 prosent i NTPC.  

Faser ut kull

Oljefondet har nå solgt seg ut av minst 52 kullselskaper, og andelen i fondet er fallende. 78,7 milliarder kroner er nå investert i kullselskaper. I løpet av de siste tre årene har Oljefondet solgt seg ut av 144 selskaper av miljø- og klimaskadelige grunner, 49 av disse i året som gikk. Olje i tjæresand, sementproduksjon og gullgruvedrift er eksempler på selskaper som ble solgt ut av porteføljen i 2014. Det er også tydelig at markedet orienterer seg vekk fra denne typen fossilt brensel, i januar nedgraderte Goldman Sachs sin langsiktige prisestimering av kull med 18 prosent.

Kullet som trengs for å drive Rampal-kraftverket skal etter planen importeres fra Sør-Afrika, India, Indonesia og Australia. Årlig vil det dreie seg om 4,75 millioner tonn, og det skal komme sjøveien. Innen 2021 skal Rampal produsere 20.000 mega watt kraft i året. Kraftverket skal ligge sju kilometer inne i landet, og transporten av kull skal gå opp elve- og kanalsystemet som går gjennom mangroveskogen og området rundt. Lavtliggende Bangladesh er et av verdens mest sårbare land for klimaendringer, og føler allerede konsekvensene av en varmere atmosfære. Mange øyer utenfor kysten er ubeboelige på grunn av stigende hav, og syklonene kommer hyppigere, mennesker mister hjem og levebrød. Mangroveskogen bidrar til å stabilisere kystområdet, og det regulerer også saltbalansen i vannet.

Oljelekkasje

9. desember 2014 var det en stor ulykke i en av elvene i Sundarbans, et tankskip lekket ut 358.000 liter olje. 1. mars kom en statlig rapport om ulykken. Flere miljøorganisasjoner og aktivistgrupper har kritisert myndighetene for å bagatellisere skadene i rapporten, og etterlyser en uavhengig evaluering. De hevder at oljen vil skade økosystemene i år framover, og at oljen fortsatt sprer seg i deltaet. Det har også kommet hard kritikk av myndighetenes svake håndtering av katastrofen. Mye av oljeoppsamlingen stod lokalbefolkningen for, helt uten beskyttelsesutstyr. I argumentasjonen til etikknemda legges det blant annet vekt på skadepotensialet i eventuelle skipsfartulykker i framtida.

Forrige uke bestemte myndighetene i Bangladesh seg for å se på saken på nytt. Som følge av oljelekkasjen, alle protestene og kanskje markedets sviktende interesse er det nedsatt en komite som skal vurdere alle momentene i utbyggingen.

 

 

Publisert: 13.03.2015 07:33:00 Sist oppdatert: 19.04.2015 16:02:54